Regalskipet «Äpplet» (1622)
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
| Regalskipet «Äpplet» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Sverige | ||
| Skipstype | Gallion, storskip | ||
| Bygget | ved Västervik | ||
| Kjølstrekking | 1618/1619 | ||
| Operativ | 1622 | ||
| Skjebne | Solgt i 1625 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 1 300 tonn | ||
| Lengde | Kjøllengde: 72 alen, 42,76 m | ||
| Bredde | 19 alen, 11,2 m | ||
| Bestykning | 1625: 46 til 62 kanoner, hvorav: 20 48-punds kanoner 8-10 12-punds kanoner 16 3-punds kanoner 6 haubitser 10 mindre skyts | ||
| Mannskap | 346 sjømann 164 soldater[1] | ||
Regalskipet «Äpplet» var et svensk orlogsskip bygd i Västervik i årene 1618-1622. Skipet hadde en bestykning på 52 kanoner hvorav tjue store, 48-pundskanoner i hovedbatteriet. Skipet ble tatt ut av flåtelistene etter bare tre år. Regalskipet var et mislykket fartøy som hadde fått et altfor svakt skrog ettersom proporsjonene var større enn opprinnelig beregnet. «Äpplet» hadde en kjøllengde på 42,76 m eller fire meter mer enn regalskipet «Vasa»s kjøllengde på 38,75 meter. Dette var den svenske kongen Gustav II Adolfs første forsøket på skip med to batteridekk eller meget kraftig bestykning. Til tross for at prosjektet var mislykket og skipsbyggerne måtte kjøpe tilbake skipet, skulle kongen forsøke igjen. Resultatet var regalskipet «Vasa» og regalskipet «Äpplet».
Bakgrunnen
[rediger | rediger kilde]Allerede under Kalmarkrigen (1611-1612) mot Sverige var den dansk-norske orlogsflåten utrustet med flere storskip som hadde flere gjennomgående batteridekk, som «Tre Kroner» sjøsatt i 1604 og «Argo» sjøsatt i 1601. Disse to orlogsskipene var de største ved utbruddet av krigen med sitt deplasement på 2 100 tonn og 1 200 tonn, mens svenskene ikke hadde noe tilsvarende. Deres største skip var «Riksvasa» på 900 tonn. Etter krigens slutt var den nye kongen av Sverige låst inn i en krig med Polen-Litauen under hans onkel Sigismund som nektet å gi avkall på sin arverett til den svenske tronen. Christian IV hadde demonstrert at han fremdeles utgjorde en trussel mot det svenske kongedømmets sikkerhet.
Det typiske orlogsskipet bare hadde ét batteridekk for sine tyngste kanoner, spesielt ettersom man prioriterte gode seilegenskaper og lite vindfang. De store overbygninger, såkalte kasteller for og akter, ble kuttet ned til et minimum, dvs. bakken og skansen, for å redustere vindfanget. Den vanlige skipstypen for maritim krigføring siden midten av 1500-tallet, gallionen, var etter hvert blitt mer et artilleriskip fremfor et skip for transport av soldater som skulle entre og erobre fiendens skip. Artilleriet var fremdeles ansett som et viktig våpen for å redustere fiendeskipenes motstandsevne under kampene, mens det ble mindre fokus på bruk av soldater. Det var fremdeles vanlig å bruke armerte handelsfartøyer, blant annet for transport, væpnet rekognosering og sjøblokade, selv om spesialiserte skip med kraftigere konstruksjon for en sterkere bestykning etter hvert dominerte all orlogsskipsbyggeri i de fleste land.
Christian IV engasjerte seg personlig i det dansk-norske orlogsskipsbyggeriet og utrustningen av flåten med ny ekspertise innenfor skipsbygging, støping av kanoner og utvikling av sterkere krigsskip, slik at Danmark-Norge skulle forbli den sterkeste sjømakten i Østersjøen. I konkurranse med Christian IV innledet svenskekongen en tilsvarende opprustning av den svenske flottan etter å ha betalt fri festningen Älvsborg med en løsesum på 1 million riksdaler og sluttet fred med Russland i freden i 1617. Det første prosjektet med bygging av større skip begynte den 27. oktober 1618 med en kontrakt som har blitt bevart i Riksarkivet.[2]
Byggingen
[rediger | rediger kilde]Denne kontrakten som ble hentet fram av marinehistorikeren Jan Glete i nyere tid, avslørte en bestilling på tre skip av to entreprenørere fra Nederland, Paridon van Horn og Christian Welshuisen, som blant annet var de viktigste leverandører av fartøy til den svenske marinen. I perioden 1619 til 1622 var tre skip levert fra verftet i Västervik, «Perseus» på 500 tonn i 1620, «Västervik» på 300 tonn i 1621 og «Äpplet» på 1 300 tonn.[3] Det siste skipet kostet 33 000 daler for kongen, til sammenligning kostet regalskipet «Vasa» 53 300 daler. (Beregnet til 42 000 daler i 1625.) Ett mellomskip som «Gustavus» på 800 tonn kostet mellom 15 000 og 16 000 daler.[4] Det tredje skipet som erstattet «Förgyllda Äpplet» ti år etter det var ødelagt utenfor Kalmar, ble det første orlogsskipet med et deplasement på mer enn ett tusen tonn siden «Stora Skeppet» var utgått i 1609.
Med i kontrakten var en bestikk for det planlagte skipets proporsjoner oppgitt, det skulle ha en lengde i kjølen på 60 alen (en svensk alen på 0,594 m), en bredde på 18 alen og dybden i rommet på seks alen (avstand mellom dekk og kjøl). Avstanden mellom nedre og øvre dekk har blitt oppgitt til syv fot eller 2,07 m. Denne bestikken viser et skip med en kjøllengde på 35,64 meter med et skrog som hatt en bredde på 10,69 meter og indre avstand på 4,15 meter mellom kjølen og nedre dekk. Det hadde to gjennomgående dekk, som muligens rommet skipets artilleri.
Men den 10. mai 1619 ble det inngått en ny kontrakt om byggingen av storskipet, det skulle bli lengre med ti ekstra alen i kjølen. Samtidige skip i kontrakten ble dermed gjort større enn opprinnelig tenkt. Etter skipet var gjort ferdig om våren 1622 ble det oppmålt, da kom det ut at en forlengelse hadde funnet sted; kjøllengden var 72 alen (42,76 meter) lang, bredden 19 alen og dybden i rommet på 7 alen. Regalskipet «Vasa» har en kjøllengde på 38,75 meter og en lengde mellom stevnene på 47,5 meter.
Regalskipet «Äpplet»
[rediger | rediger kilde]Det nye storskipet som deretter betegnes som et «regalskip» som det første av sitt slag, var lengre og større enn det berømte regalskipet «Vasa», men det er smått med detaljene om utseendet og den øvre delen av skroget. Bevarte regenskaper fra arkliet (artilleriadministrasjoen) funnet på Krigsarkrivet viser at «Äpplet» hadde en usedvanlig bestykning, bekreftet på en bestykningsplan fra 1625; 20 store 48-punds kanoner. Dette er noe av det største som ble montert på et seilskip på 1600-tallet. Samtidige 24-punds kanoner fremstilt i Danmark 1613-1629 hadde en stykkvekt på opptil 200 kulevekter eller to hundre ganger vekten av prosjektilet.[5] Bestykningsplanen viser at «Äpplet» hadde en samlet bestykning på 46 kanoner, hvorav 20 48-punds, 8 eller 10 12-punds og 16 3-punds kanoner samt seks haubitser kalt «stormstykker» for nærkamp og ti mindre skyts kalt «märshakar». De seks haubitser og de ti mindre skyts ble som regel bare brukt i nærkamp. Fra 1624 er det vist at 6-punds kanoner var avfyrt, forbruket av krutt var ført opp i regnskapene fra arkliet. Besetningen er oppgitt å være på 346 mann, utenom eller medregnet 164 soldater.
Etter å ha blitt levert, ble det oppdaget alvorlige skader på konstruksjonen som et resultat av forlengelsen, forholdet mellom kjøllengde og bredde var på cirka 3,8:1, langt mer enn regalskipet «Vasa»s forhold på 3,3:1, dermed ble skroget utsatt for deformering ettersom det ikke hadde tilstrekkelig langskipsstyrke. Et lavt skrog med liten vindfast kunne bli så lang at det lettere blir utsatt for hogging-fenomenet. Formuleringer fra Skeppsholmen i kontrakten fra 10. februar 1625 omkring reparasjonen av «Äpplet» viser at skroget var for svakt for artilleriet.[6] Skipsbyggerne i Västervik allerede den 15. desember 1623 fikk en kontrakt om å reparere manglene på «Äpplet» etter disse var påvist. Skroget ble forsterket med dobbelhud og innlagt tre i akterskipet for kahytten. Dette arbeidet ble overført til Henrik Hybertsson og Arent de Groot som fikk en kontrakt verdt 13 000 daler for reparasjonen.
Men til tross for at Hybertsson og der Groot hadde en reparasjonskontrakt på skipet fra 10. februar 1625, ble «Äpplet» tatt ut av flåtelistene det samme året og solgt tilbake til van Horn og Welshuisen. Skipsbyggerne måtte føre 33 000 daler for skipet og 6 500 daler for utrustningen (rigging og annet utstyr) på debetsiden. De betalte for seg ved å levere to skip, «Nya Svärdet» og «Västervik», verd 16 500 daler hver, i 1626 og 1627.[7] Entreprenørerne i Västervik med deres internasjonale kontakter fant en kjøper i Nederland, et konsortium, som tok skipet i bruk under navnet «de Rycxappel» («Riksäpplet») i 1629.[8] Regalskipet som var blitt et armert handelsfartøy med last i sitt skrog som ikke belastes av et så tungt artilleri som 48-punds kanoner, seilte til Middelhavet. Det var vanlig at eldre orlogsskip med svakheter i dekk og indre konstruksjon ble solgt til redere som handelsfartøyer.
«Äpplet» til «Vasa»
[rediger | rediger kilde]Hybertsson og hans nærmeste mann, Hein Jakobsson, hadde sannsynligvis undersøkt «Äpplet» i forbindelse med reparasjonskontrakten, blant annet hvordan skroget for et stort og tungt bestykket orlogsskip skulle utformeres og forsterkes. Undersøkelsene hadde vist at det ville være altfor vanskelig å gjennomføre reparasjonsarbeidet på et så stort skip som «Äpplet» ettersom kontrakten spesifiserte at man måtte forbedre skroget helt ned til kjølen. Ut fra denne opplysningen om reparasjonskontrakten og viten om at «Äpplet» var ved Skeppsholmen i Stockholm, konkluderte marinehistorikeren Glete med en teori om at regalskipet fra 1622 kan ha tjent som en bakgrunn for byggingen av det nye regalskipet.[9]
Forlengelsen av «Äpplet» mens det var under bygging fra den opprinnelige lengden på 60 alen til 72 alen, og erfaringen om at et så stort skip måtte ha et sterkt skrog som skal kunne bære vekten av bestykningen, kan ha vært avgjørende for byggingen av regalskipet «Vasa» som ble sjøsatt i 1627. Gustav II Adolf med et brev den 4. november 1625 sendte en bestikk til Hybertsson som skulle forlenge 108-fots skipet i kontrakten til 120 fot i kjøllengde. Den erfarne skipsbyggeren nektet, og informerte admiral Klas Fleming den 20. mars 1626 at kjølstrekkingen av det første større skipet hadde funnet sted.[10] Kongen måtte gi seg, og «Vasa» fikk en kjøllengde på 130,5 fot uten å ha blitt forlenget.
Skipshistorikeren Fred Hocker påpeker at konstruksjonen i skroget var for kraftig bygd over vannlinjen, spesielt batteridekkene som fikk et kompleks system av forsterkninger.[11] Det var mer enn nødvendige for å tåle vekten og rekylkreftene av bestykningen på 46 24-punds kanoner som hadde en stykkvekt på 1,3 tonn. Eldre 24-punds kanoner var opptil to ganger tyngre enn den lettvekts 24-punds kanonen som var støpt for Gustav II Adolfs nye storskip.[12] Hocker satte fram en hypotese om at Jakobsson som hadde ansvaret for byggingen siden sommeren 1626, baserte sitt arbeid på muligheten om at eldre og tyngre 24-punds kanoner vil bli tatt i bruk istedenfor de nye 24-punds kanoner.[13]
Muligens hadde leksene fra det første regalskipet vært viktig for byggingen av det neste regalskipet, men det kan også ha ført til forliset den 10. august 1628. «Vasa» hadde for lite ballast i forhold til resten av skroget som var blitt topptungt.[14] Men etterfølgeren, regalskipet «Äpplet», som ble sjøsatt i 1628, hadde de rette proporsjoner som gav mer ballast, og dermed med mindre endringer fikk en langvarige karriere fram til 1659. Etter de første to regalskip hadde mislykkes, det ene skulle bli berget og satt i museum i nyere tid, skulle de neste tre regalskip tjenestegjøre i lang tid; «Äpplet», «Kronan» og «Scepter».
Den svenske kongen Gustav II Adolf som siden 1618 hadde vært opptatt av store orlogsskip, oppnådde suksess til slutt.[15]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sweden Ships 1600-1649[død lenke]
- ^ Jan Glete, Gustav II Adolfs Äpplet
- ^ Jan Glete Swedish Warship List 1521-1721
- ^ Fred Hocker, s. 37
- ^ Dansk Søartilleri 1400-2000, s. 19
- ^ Jan Glete Gustav II Adolfs Äpplet s. 17
- ^ Jan Glete, Kontrakt, bestikk og dimensjoner s. 5
- ^ Jan Glete Gustav II Adolfs Äpplet s. 18
- ^ Jan Glete, Kontrakt, bestikk og dimensjoner s. 6
- ^ Vasa I, s. 43
- ^ Fred Hocker, s. 132-133
- ^ Fred Hocker, s. 52
- ^ Vasa I, s. 59
- ^ Fred Hocker, s. 132-134
- ^ Fred Hocker, s. 145-147
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fred Hocker, Vasa Medströms Bokförlag 2011 ISBN 978-91-7329-100-2
- Ole L. Franzen, Michael H. Mortensen, Niels M. Probst og Sven E. Thiede, Dansk Søartilleri 1400-2000, Tøjhusmuseet 1999 ISBN 87-89022-29-7
- Carl Olof Cederlund, Vasa I – The Archaeology of a Swedish Warship of 1628 Statens Maritima Museer, 2006 ISBN 978-91-974659-0-8
- Jan Glete, artikkel "Gustav II Adolfs Äpplet – två stora skepp som var samtida med Vasa" tidsskrift mt 4/2002